Hva er dette hva. What is the what heter den på engelsk. Dave Eggers er forfatteren. Han er, for de som leser bøker, forholdsvis kjent. Han debuterte med en tittel som er så god at den er verdt å nevne: Et forbløffende talentfullt, dypt rystende verk. Det er noe anmelderne skal kunne si i anførselstegn på bokens omslag. Og de gjorde de etter hvert også. Men jeg har altså lest What is the what. Også her en interessevekkende tittel. Men like mye et dypt rystende verk.
Dette er en roman, det er en romanforfatter som har skrevet den. Men samtidig er det historien - livshistorien - til en mann som finnes der ute i virkeligheten. Mannen heter Valentino Achak Deng. Han har flyktet fra Sudan. Boken starter med et kart over Sudan, Etiopia og Kenya. I forordet forklares det at alt som fortelles er historisk korrekt, men at de to vennene som står bak boken, forfatteren og flyktningen, har valgt å kalle den en roman fordi mye av det som fortelles har skjedd for så lenge siden, og mens flyktningen var så ung, at han umulig kan huske detaljert hvordan samtaler forløp.
I løpet av 535 sider følger vi hovedpersonens liv. Historien tar til med at Valentino åpner døren for en dame som ringer på hos ham i Atlanta, USA. Han bokens jegperson, og han beskriver seg selv som naiv, som slapp inn en ukjent dame i leiligheten sin. Hun hadde med seg en mann og til tross for at de var afroamerikanere og han skulle ha vært en bror, så overfaller de ham binder ham og raner ham. Der ligger Valentino blodig og alene på gulvet. Ingen naboer hører ham banke med beina. I hvert fall er det ingen som kommer for å hjelpe ham. Da begynner han å fortelle. Han forteller inne i seg. Det har han ofte gjort, men nå føler han behovet større enn noen gang. Han må fortelle dem rundt seg om sitt liv. Ingen hører. Han forteller for naboene. Senere kommer ranerene tilbake, de kaller ham for fucking Nigerian, så lar de en liten gutt sitte vakt mens de prøver å få fikset ransbilen sin. Han forteller for denne gutten også.
Valentino forteller, og han forteller godt, han starter heldigvis med lykken. Med historien om faren som en stor og betydningsfull kjøpmann, han forteller om moren, om hennes solgule kjole og hennes smil. Han var bare et barn, likevel forstod han godt hvem som var den skjønneste jenta i landsbyen. Han løp til eleva for å hente vann for henne, og livet var som det er ment å være for barn -godt. Faren forteller historien om "hva" - det som har gitt boken dens tittel. En slags gåte som vi følger gjenom hele teksten. Så kommer omslaget, krigerske Baggara (stammer med arbisk bakgrunn) krever området med våpen. Valentino gjemmer seg i kirken. Han ser ut gjennom et lite hull når han orker. Så flykter han. Uten mor og far. Flukten varer i mange mange år.
På et vis kan jeg se eller gjennomskue fortellerteknikken til forfatteren. Vi må først bli kjent med hovedpersonen i kjente omgivelser, og her er det er rett på med action. Han skaper der en rammehistorie som foregår i Atlanta i litt over et døgn og i denne rammen blir hele den grufulle flukten og livet i flyktningeleirene skildret.
Det hjelper lite at jeg føler at jeg kan gjennomskue teknikken, så lenge teknikken fungerer. For det gjør den. Og så lenge Valentino forteller vil jeg lytte. Jeg har aldri lest en sånn bok. Det har til tider vært vondt å lese, men jeg er veldig glad for at jeg har lest den. Sjelden har jeg hatt så vondt av en person i en bok. Sjelden ar jeg sett verden fra en så annerledes vinkel.
Kanskje er det fordi at han finnes, men jeg tror det like mye handler måten historien er bygd opp på. Nå føles det som om den har gjort et uutslettelig inntrykk.
Denne historien er fortalt for at verden skal kunne se hva som har skjedd i Sudan. I forordet forteller Valentino Achak Deng at mellom 1983 og 2005 har over to og en halv million mennesker dødd som følge av krigen i Sudan og over seks millioner mennesker har flyktet enten i Sudan eller til nabolandene.
Forfatteren har gitt avkall på betaling for jobben, alle pengene skulle gå til Valentino Achak Deng og bli brukt til å forbedre sudaneseres liv i og utenfor Sudan. Han har laget en egen stiftelse og i Marial Bai, hans fødested har han fått bygd en ungsomsskole. http://www.valentinoachakdeng.org/
Dave Eggers har vært med å starte et prosjekt hvor man arbeider for menneskerettigheter. Det gjør man ved "å menneskeliggjøre ofrene" - la dem fortelle sine historier. http://www.voiceofwitness.com
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar