fredag 12. februar 2010

Anti Comics


Før het tegneserier comics på utenlandsk. I senere tid har stadig mer alvorlig innhold blitt pakket inn i striper. Eller bobler. Sist ute nå er historien om den norske versjonen av jødeforfølgelsen. 26. november heter den. Fra før av har Art Spigelmann laget serien Maus, hvor jøder blir framstilt som mus og nazister som onde katter. Det kan høres ut som "mangel på respekt", men det er det ikke. Faktisk så fungerer det så godt at man nesten ikke orker å lese det.

Vals med Bashir, En krigshistorie fra Libanon hører med til sjangeren graphic novel; på norsk: tegnet roman. I utgangspunktet var dette en film. Men altså, en ting kan slås fast: Comics er det ikke. Det er heller ikke spenningsdrevet i tradisjonell forstand. Historien er i korte trekk: en israelsk mann (Folman) blir oppringt av en venn som forteller ham om marerittene sine. For 20 år siden var de soldater sammen. Det var i 1982. De var med på operasjonen i Libanon, da israelske stridsvogner ble plassert rundt flyktningeleirene Shabra og Shatila. Ingen flyktninger skulle få flykte ut av leirene. De som kom inn i leirene var kristne libanesiske soldater (falangister). De gikk inn i leirene og drepte alt de kom over.

Hovedpersonen Folman, som er en virkelig person (prisbelønnet filmskaper, bor i Tel Aviv) har gått i 20 år og ikke husket hva som skjedde i de to flyktningeleirene. Nå blir han innhentet av fortiden og han bestemmer seg for å finne ut hva som skjedde den gangen. Han var 19 år gammel da. Visste han hva som skjedde inne i leirene?

Ikke spenningsdrevet? Nei, vi vet jo hva som skjer i disse flyktningeleirene. Men vi får det er knyttet spenning til om han kommer til å huske hva han har vært med på. Man kan på noen måter sammneligne den med novellen "Att döda et barn" av Stig Dagermann - spenningen kommer på en merkelig måte nettopp av at du vet hva som skal skje. En annen likhet er kryssklippingen - det effektfulle spranget mellom svart og hvitt, mellom krigens eksplosjoner og mors favntak. Mellom angsten for å dø og drømmen om det første samleie.

Slutten er brutal. Leseren våkner.

Anbefales!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar