Noen liker Finland og finner. Denne boka kunne kanskje ikke vært skrevet noe annet sted i verden. Men man trenger ikke å ha et forhold til Finland for å ta en svipp dit. Det kan hende du få lyst til å svippe igjen.
Det finnes bøker som man må lese sakte. Dette er ikke en sånn bok.
Historiene i denne boka kan virke litt enkle, men hvis du sier ok et par ganger, og godtar at det handler om gullrøveri, om skurker som lurer hverandre, om flukt, om løgn og om rever som svelger femhundrelapper, så vil du få historier du ikke får andre steder. Hardcore storytelling.
Det hele kan framstå som litt tegneserieaktig, men hvis du bare er en litt velvillig leser så vil du kunne glise godt av å se en skurk i toppen av et tre mens en annen står rasende og hugger i stammen under. Kanskje er ikke tegneserie helt rettferdig, det kan føles litt animert, men blir ikke det. For det er minst to ting forfatteren er knallgod på. Det er å skape situasjoner og personer.
De situasjonene han maner fram er sjeldne, jeg sitter med bilder i hodet som jeg ikke trodde var mulig. Men historiene henger godt sammen og da kan du for eksempel få en mann til å bygge et fengsel til seg selv.
Rever finnes det nok av i denne boka. Noen av dem er folk. Kriminelle. Det er ikke sånn at jeg ville ha hatt dem som venner. Likevel har Arto Paasilinna fortalt dem fram på en sånn finurlig måte at de er til å kose seg gløgg i hjel med.
