Et forbløffende talentfullt, dypt rystende verk
Dave Eggers
359 sider
Boka handler mye om boka. Dette er debutboka til Dave Eggers og han skriver aller først at han er sliten og at han er oppriktig. Oppriktig mener han på alvor, for historien er som det påstås på coveret, «basert på en sann historie». Jegpersonen er Dave Eggers.
Etter lange, lange passasjer med forord, fotnoter, regler for bruk av boka og selvbevisst, men intelligent, fjas kommer det en realistisk og nært fortalt historie om en kreftsyk mor, en far som rekker å dø før sin kone, også han av kreft, og så skildringen av morens langsomme sykeleie og død. Jeg-personen, tenkende og fantaserende, blir foreldreløs i en alder av 21. Tidlig, men ikke ulevelig. Verre er det at han har en lillebror som han tar ansvaret for. De flytter til San Francisco, lager seg sokke-skli-baner på hvert nye sted de flytter til og prøver å finne opp livet (og levemåter) på nytt.
Forfatteren sier selv at boka er ujevn etter side 102. Det er sant, men det betyr ikke at siste del ikke er lesverdig. Hovedpersonen tenker stadig over hvordan han er en kanninbal som spiser av alle folkene han treffer. Ikke i fysisk forstand, men han tar sine venners og ikke minst sin brors liv og gjør dem om til historier han selv kan tjene penger på (han oppfordrer også leserne til å sende bilder av at de leser boka – da vil de får fem dollar hver av ham).
Akkurat de refleksjonen han gjør seg om det å skrive om sitt eget og andres liv er vel verdt å lese. For de som leser Knausgård kan det være en lettelse å lese om en som spør seg selv om det han driver med kan forsvares. Ikke minst hvordan han forsvarer det. Det er lov å håpe at vi kan lese noe lignende på norsk når bind 6 av Min Kamp kommer.
Liker du å se på bilder av et bilde med det samme bildet inni det bildet du ser (og det samme bildet igjen inni der igjen) så liker du kanskje denne typen selvrefleksiv bok.
Denne forfatteren går ikke av veien for å overdrive en smule. Det er lett å like. Her finnes, blant tusen andre ting, de beste skildringene av frisbeekasting som er å oppdrive.
