Skugga-Baldur av Sjón

Dette er ikke en nynorsk bok. Men den er ganske ny på norsk (2005).

Handlingen er lagt til Island i januar 1883. Undertittelen er Et folkeeventyr.

En mann jakter på en rev. Han gir seg ikke så lett. Baldur Skuggason heter han. Og han er prest. Men det er kanskje ikke han som er hovedpersonen i boka. Det må være Abba. Hun kalte seg selv Abba da hun ble funnet på et skip som hadde strandet utenfor Reykjavik i 1868.

Abba har det som i dag kalles Downs syndrom. Den gangen var hun bare åndssvak, og det er ingen overdrivelse å si at hun ble behandlet som et dyr.

"Det var ikke til å komme fra at ulykkesjenta som var fanget i bakgården til landsfogden i Reykjavik, var en av disse asiatiske uskyldighetene som ingenting eide utenom dampen fra munnen sin."

Hun var fanget. Det liker Fridrik B. Fridjónsson, som har vært i København og studert, dårlig.
Han tar seg av Abba og lar henne bo hos seg. At presten ikke vil ha Abba i kirken opprører Fridrik. Jeg vil ikke si at Fridrik er full av skit, men han får tatt en herlig hevn over presten, og den involverer en del skit...

Boka er lita og stor. Lita - under 120 sider å lese og på noen sider står det kun én setning, og stor - én setning sier ofte mer enn en vanlig bokside.
Formatet er lite, men temaene er store. Måten Sjón skriver på er en mellomting mellom dikt og roman, mellom poesi og prosa. Noen kaller dette prosalyrikk.

Boka er rar, og jeg tror at enten så liker man den eller ikke. Jeg liker den. Det er fordi det er usedvanlig godt språk og fordi det handler om menn som ikke gir seg og som mer enn gjerne slipper en fjert.

Forfatteren har et navn. Sjón (Sigurjón Birgir Sigurdson) driver med film, billedkunst, musikk og performance. Han har skrevet sangtekster til Bjørk. I 2005 vant han Nordisk råds litteraturpris for den lille store boka Skugga-Baldur.